Asteroidepåvirkning

Asteroidepåvirkning er prosessen der en asteroide treffer jorden og overfører energi til overflaten og til atmosfæren. Ved større objekter kan det skapes krater og store ejecta-mengder, mens mindre objekter ofte brenner opp i atmosfæren. Slike hendelser kan gi lokale ødeleggelser og, ved stor skala, påvirke klimaet og biosfæren i lang tid.

Motivasjon og konsekvenser bygger på energimengden som frigjøres ved treffet. Hva som skjer avhenger av asteroidens størrelse, sammensetning, innfallsvinkel og hastighet. Kraterdannelse, jordskjelv som følge av slaget, tsunamier om kollisjonen skjer i havet, samt varme- og støvutslipp som reflekterer sollys, kan føre til midlertidig eller langvarig nedkjøling av kloden. Store hendelser antas å ha bidratt til masseutrydninger i fortiden, som ved krittperiodens slutt.

Historiske eksempler illustrerer forskjellige dimensjoner av feltet. Tunguska-hendelsen i 1908 var sannsynligvis en luftbust i Sibir som forårsaket omfattende skogbranner utan crater. Chelyabinsk-hendelsen i 2013 var en betydelig luftbust som ga mange skader, men ingen større overflatekrater. Chicxulub-krateret og tilstøtende miljøeffekter for cirka 66 millioner år siden er knyttet til en av de største massutryddelsene som har formet livets utvikling.

Overvåking av nær-Jorden-objekter (NEO) og risikoanalyser brukes for å vurdere sannsynlighet og potensielle konsekvenser. Systemer som kartlegger baner og størrelser, og skalaer som Torin og Palermo, formidler risikoen. Forebygging fokuserer på tidlig oppdagelse og, om nødvendig, avbøting gjennom mekanismer som påvirknings- eller gravitasjonsbaserte metoder; slike planer betraktes som fremtidige tiltak og krever internasjonalt samarbeid og sikkerhetsvurderinger.