energimengden

Energimengden er en fysisk størrelse som uttrykker et systems evne til å utføre arbeid eller avgi varme. Den er en tilstandsvariabel, og i isolerte systemer er den totale energimengden bevart i samsvar med energiloven. Energi kan eksistere i ulike former og kan omdannes mellom dem uten at den forsvinner.

Energiformer inkluderer kinetisk energi (0,5 m v^2), potensiell energi (mgh), termisk energi, kjemisk energi, elektrisk energi, strålingsenergi og elastisk energi i for eksempel en komprimert fjær. Eksempler på energier er en bil i fart som har kinetisk energi, og en fjær som er komprimert og dermed har potensiell energi. Kjemisk energi finnes i drivstoff og næringsstoffer; elektrisk energi i ledninger; strålingsenergi i lys og andre elektromagnetiske bølger.

Energi overføres ofte som arbeid eller varme. Arbeid er kraft ganger avstand, mens varme er energi som overføres på grunn av temperaturforskjell. Energi kan transformeres mellom former, og når slike prosesser skjer, forblir den totale energien konstant i et isolert system. I reelle prosesser vil irreversibilitet føre til noe energi i form av varme og ofte økt entropi.

Måling og enheter: SI-enheten for energi er joule (J), hvor 1 J tilsvarer 1 newtonmeter. I praktiske sammenhenger brukes også kilowattimer (kWh). Energibalanser brukes i ingeniørfag, fysikk og naturvitenskap for å analysere systemer og prosesser.

Betydning: Energimengden er sentral i fysikk, ingeniørvitenskap, meteorologi, biologi og økologi, der systemer beskrives gjennom hvordan energi tilføres, transformeres og konsumeres.