Applikasjonscache

Applikasjonscache, eller applikasjonsnivå-cache, brukes av programvare for å lagre data som etterspørres hyppig eller som krever kostbare operasjoner. Cachedata lagres vanligvis i minne, men kan også være vedvarende på disk. Hovedformålet er å redusere ventetid og belastning på eksterne kilder ved å levere resultater raskt fra lokalt lagring.

Typiske data som caches inkluderer resultat av databaseforespørsler, API-responser, beregnede verdier, konfigurasjonsdata og brukergrensesnittstatus. Ved å cache slike data kan applikasjonen unngå gjentatte dyre operasjoner og svare raskere til brukeren.

Implementasjonen varierer. En minnebasert cache lagrer data i prosessens RAM og er rask, men forsvinner ved avslutning eller krasj. En vedvarende cache bruker disk eller et nettverksbasert lagringssystem og holder data mellom kjøringer. Utløpspolitikker og utskiftingsstrategier styrer hva som fjernes når plassen er knapp, ofte med prinsipper som LRU eller LFU og tidsbasert utløp for oppdatering av data.

Noen arkitekturer deler cache på tvers av prosesser eller maskiner i et distribuert cachesystem, ofte ved hjelp av teknologier som Redis eller Memcached. Andre bruker rammeverks-spesifikke cachingabstraksjoner for å forenkle bruken.

Fordeler og utfordringer: cache gir lavere ventetid og mindre belastning på backenden, men kan føre til datastillhet eller inkonsistens hvis data endres uten at cache oppdateres. Det krever overvåking, riktig størrelse, riktig invalidasjon og robust feilhåndtering.

Anvendelsesområder inkluderer applikasjonslogikk som hyppige databasedorforespørsler, eksterne API-kall og beregninger, samt caching av konfigurasjon og brukerdata for å forbedre reaksjonstiden.