Antipsykotika

Antipsykotika er en legemiddelklasse som hovedsakelig brukes ved behandling av psykotiske lidelser som schizofreni og akutte maniske episoder ved bipolar lidelse. Medikamentene virker hovedsakelig ved å blokere dopaminreseptorer i hjernen, spesielt D2-reseptorene, noe som demper overaktivitet i dopaminerge baner og reduserer symptomer som hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser.

Legemidlene deles i to hovedgrupper: typiske og atypiske antipsykotika. De typiske, slik som haloperidol og flufenazin, ble utviklet på 1950-tallet og har sterk dopaminblokade. De atypiske, som risperidon, olanzapin og kvetiapin, kom fra 1990-tallet og påvirker både dopamin- og serotoninreseptorer. Denne bredere profilen antas å gi bedre effekt på negative symptomer og færre motoriske bivirkninger.

Bivirkningsprofilen varierer mellom gruppene. Typiske antipsykotika kan gi ekstrapyramidale symptomer som parkinsonisme, akatisi og tardiv dyskinesi. Atypiske medikamenter har lavere risiko for disse bevegelsesforstyrrelsene, men kan føre til metabolisk syndrom med vektøkning, insulinresistens og dyslipidemi. Andre vanlige bivirkninger er sedasjon, hyperprolaktinemi, ortostatisk hypotensjon og forlenget QT-interval.

Langtidsbehandling krever regelmessig klinisk oppfølgning med monitorering av bivirkninger, metaboliske parametere og kardiovaskulær risiko. Antipsykotika brukes også ved alvorlige affektive lidelser, Tourettes syndrom og som tilleggsbehandling ved behandlingsresistent depresjon, men krever alltid nøye vurdering av risiko-nytte-forholdet.