Ansvarskrav

Ansvarskrav er et krav om erstatning som en part fremsetter mot en annen når skade eller tap er påført gjennom den andres handlinger eller unnlatelser. Kravet oppstår i sivile sammenhenger og kan gjelde både erstatningsrettslig ansvar og kontraktsrettslig ansvar. I noen situasjoner finnes også objektivt ansvar, der skyld ikke må bevises.

Et ansvarskrav bygger vanligvis på fire grunnleggende elementer: en plikt til å oppfylle en aktsomhet eller en avtalebinding; et bryt av denne plikten (akulhet eller mislighold); et årsakssammenheng mellom bruddet og skaden; og et påregnelig tap eller skade som kan erstattes. I norsk rett foreligger ofte krav om culpa (skyld) i erstatningsansvar, men det kan også forekomme objektivt ansvar i enkelte situasjoner, for eksempel knyttet til visse produkter eller arbeidsgiveransvar.

Bevisbyrden ligger hos den som reiser ansvaret, og standarden er normalt overveiende sannsynlighet. Forsvarsmuligheter inkluderer medvirkende skyld, samtykke til risikoen, force majeure eller avtalevilkår som begrenser ansvaret. Foreldelsesfrister varierer mellom jurisdiksjoner og sakens art.

Rettighet og utfall inkluderer erstatning for økonomisk tap som tapt inntekt og utgifter, samt i noen tilfeller ikke-økonomisk skade som smerte og lidelse. I praksis utgjør forsikringsdekning ofte en viktig del av ansvarsforholdet gjennom ansvars- eller produktforsikringer. Ansvarskrav krever ofte grundig dokumentasjon av hendelsen, skadeomfanget og årsakssammenhengen.