Ankeforretning

Ankeforretning er det norske begrepet for den juridiske prosessen som brukes når en beslutning fra en lavere domstol eller et forvaltningsorgan blir utfordret i en høyere rettsinstans. Begrepet dekker både selve anken og reglene som styrer hvordan anken fremsettes, behandles og avgjøres. Ankeforretningen gjelder i hovedsak civil- og straffesaker, samt mange forvaltningsvedtak, men ikke alle beslutninger er appellable.

I Norge går vanlige ankerveier fra tingrett til lagmannsrett og deretter, hvis vedkommende får lovlig bevilling, til Høyesterett. For administrative avgjørelser finnes det ofte egne eller spesialiserte overordnete ankeinstanser. En part som ønsker å anke må som regel følge tidsfrister og levere en anke (ankeskrift) hvor grunnlaget for anken og ønsket utfall angis. Grunnlagene kan være rettslige feil, feil i vurderingen av bevisene eller saksbehandlingsfeil. Behandlingen kan skje som en skriftlig prosess eller som en ankeforhandling (ankeforhandling) i retten.

Utfallet av ankeforretningen kan være at den lavere domstolens beslutning blir bekreftet, omgjort eller opphevet, og i noen tilfeller kan saken igjen bringes videre til neste instans. Det kan også være konsekvenser for saksomkostninger. For enkelte typer administrative vedtak er det krav om særskilt bevilling for videre anke, og i slike tilfeller kan anken avslås uten en full vurdering av materielle spørsmål.