Alfablokkere

Alfablokkere er en gruppe legemidler som blokkerer alpha-adrenerge reseptorer. Hovedsakelig virker de på alfa-1 reseptorer i glatt muskulatur i blodårer og i urinveiene. Ved blokkade av alfa-1 fører det til vasodilatasjon og lavere blodtrykk, samtidig som muskulaturen rundt urinrøret og i prostata avlastes, noe som bedrer urinstrømmen hos menn med benign prostatahyperplasi (BPH).

Indikasjoner inkluderer symptomatisk BPH, hvor de brukes for å lette urinstrøm og redusere symptombyrde. Noen alfa-1 blokker har også vært brukt ved hypertensjon, men de ses oftere i kombinasjon med andre blodtrykksmidler eller erstattet av andre antihypertensiva grunnet risikoen for ortostatisk hypotensjon. I tillegg brukes de i preoperativ fase ved pheochromocytom for å kontrollere blodtrykket.

Vanlige legemidler er alfa-1 selektive blokkere som doxazosin, terazosin, prazosin, alfuzosin, tamsulosin og silodosin. Tamsulosin og silodosin har høyere affinitet for alfa-1A reseptorer i prostata, noe som ofte gir mindre ortostatisk effekt enn bredere alfa-1 blokker.

Bivirkninger inkluderer ortostatisk hypotensjon, svimmelhet, hodepine, tretthet, nesebetennelse og ejakulatorisk dysfunksjon. Spesiell risiko finnes for floppy iris-syndrom ved øyeoperasjoner hos personer som bruker tamsulosin. Interaksjoner bør vurderes med andre blodtrykksnedsettende midler og PDE5-hemmere.