Addisjonspolymerer

Addisjonspolymerer er polymerer som dannes ved addisjon av monomerer til en voksende kjede uten at små molekyler avgår. De vanligste monomerene er umettede forbindelser som alkenene (for eksempel etylen, propen, styren). Prosessen kalles kjedevekstpolymerisering og består av initiasjon, propagasjon og terminering. Ved initiasjonen dannes en aktiv kjede fra en initiator eller katalysator; i propagasjonen tilsettes monomerer en etter en og kjeden vokser raskt; terminering stopper kjedeveksten ved at to kjeder kobles sammen, ved disproportionering eller ved kjedeoverføring til et annet molekyl.

Monomerenes struktur påvirker polymerkets egenskaper. Siden monomerene blir en gjentatt enhet i kjeden, oppnås ofte høy molekylvekt. Sidegrupper og tacticitet (isotaktisk, syndiotaktisk, ataktisk) påvirker krystallisering og smeltepunkt. Eksempler på addisjonspolymerer inkluderer polyethylene (HDPE, LDPE), polypropylen (PP), polyvinylklorid (PVC), polystyren (PS) og polymetylmetakrylat (PMMA).

Kjeden dannes ofte gjennom radikal-, ionisk- eller koordinativ polymerisering. Industrien bruker blant annet Ziegler–Natta- eller metallocene-katalysatorer for polyolefiner og radikalpolymerisering for mange termoplaster. Viktige forhold er temperatur, trykk, monomer- og initiatorkonsentrasjon samt kjedetransfer som styrer veksten og sluttproduktets molekylvekt.

Til tross for bred anvendelse stiller avfalls- og resirkuleringsproblemer miljøutfordringer, og det pågår forskning på mer bærekraftige og resirkulerbare løsninger innen addisjonspolymerer.