kjedeveksten

Kjedevekst, eller kjedevekstpolymerisering, er en polymerisasjonsprosess der monomerer legger seg til en voksende kjede som har et aktivt vekstsentrum. Nøkkelfasen er initiering, vekst og terminering. I motsetning til trinnvekstpolymerisering skjer veksten av hele kjeder ved tilsetning av monomer til aktive kjedeender, noe som gir rask økning i molekylvekt og ofte en bred molekylvektfordeling.

Mekanismen består vanligvis av tre trinn. Initiatoren danner aktive kjedeender (radikaler, kationer eller anioner). Deretter skjer vekst ved kjedeliknende tilkobling av monomer til disse aktive endene, slik at kjeden blir lengre. Til slutt skjer terminering ved at to kjeder slutter å vokse eller ved kjedetransfer til andre forbindelser. Kjedevekstpolymerisering finner sted i ulike mekanismer, blant annet radikal, kationisk og anionisk polymerisering.

Typer og karakteristika. Radikal kjedevekst er svært vanlig og ikke-temporerende, men kan være vanskelig å kontrollere. Kationisk og anionisk kjedevekst tillater ofte bedre kontroll under visse forhold, men er følsomme for typiske tilsetningsstoffer og miljøfaktorer. Levende eller kontrollert kjedevekst refererer til systemer der terminering eller kjedetransfer er minimert, noe som gir mulig­het for bedre styring av molekylvekten og kjede­længde. Eksempler på utviklede metoder inkluderer ATRP, RAFT og NMP.

Egenskaper og anvendelser. Kjedevekstpolymerer oppnår høy molekylvekt ved moderate konverteringer, og molekylvektfordelingen kan styres under kontroll i levende systemer. Typiske produkter inkluderer polyetylen, polystyren, polyvinylklorid og ulike polyakrylater, som brukes i emballasje, plastkomponenter, belegg og elastomerer. Valg av mekanisme påvirker reaksjonshastighet, temperatur og kompatibilitet med andre stoffer.