åpenbankPSD2

Åpenbank PSD2 er et rammeverk som følger av PSD2-direktivet (Payment Services Directive 2) og beskriver hvordan banker i EU/EEA må gjøre konto- og betalingsinformasjon tilgjengelig for autoriserte tredjeparter. Hovedideen er at kunder kan dele sine bankdata eller betale via tredjeparts leverandører med samtykke, noe som åpner for nye tjenester og konkurranse i betalingsmarkedet.

Kjerneelementer i åpenbank PSD2 er tilgang til kontoinformasjonstjenester (AIS) og betalingstjenester initiert av tredjepart (PIS). Dette innebærer at banker eksponerer sikre grensesnitt, ofte API-er, som godkjente aktører kan benytte etter kundenes eksplisitte samtykke. Samtykke og dataadgang håndteres gjennom autentisering og tilsyn med formål, tidsbegrensning og dataminimering. Sikkerhet blir vektlagt gjennom sterke kundeadferdsautentisering (SCA) og krav til sikkerhet rundt lagring, logging og feilhåndtering.

Effekter og implikasjoner. PSD2-åpenbanking har som mål å øke konkurransen, stimulere finansielle innovasjoner og gi forbrukere flere valg og bedre tjenester, for eksempel kontooversikt, personlig budsjettering, betalingstjenester og nye betalingsløsninger. Samtidig medfører det utfordringer knyttet til personvern, datadeling og ansvar ved feil eller misbruk, noe som understreker behovet for robuste samtykkeprosedyrer og sikre tekniske løsninger.

Regionalt rammeverk. I EEA-land implementeres PSD2 i nasjonale lover og tilsynsregimer, slik at banker tilbyr åpne grensesnitt til godkjente TPP-er. I Norge og andre medlemsland arbeides det innenfor samme prinsipper for å sikre sikker og kontrollert tilgang til kontoopplysninger og betalingsinitieringer.