vågplattan

Vågplattan er et birefringent optisk element som gir en fast faseforsinkelse mellom lysets ortogonale polarisasjonskomponenter når lyset passerer gjennom den. Ved å velge plateens tykkelse og orientering kan vågplatten kontrollere polarisasjonen til lysstrømmen og brukes som et verktøy i polariseringsoptikk.

Retardansen δ som vågplatten påfører, avhenger av bølgelengden λ og materialets birefringente egenskaper. δ = (2π/λ) Δn t, der Δn er forskjellen mellom det ordinære og ekstraordinære indekser i materialet, og t er plateens tykkelse. For kvartvågsplate er δ = π/2, og for halvvågsplate er δ = π. Retardansen påvirkes også av orienteringen av plateens raske akse i forhold til inngangslys; vinkelen θ mellom polarisasjonskomponentene og den raske aksen styrer hvordan polarisasjonen endres.

Materialer og konstruksjon: Vågplatten lages ofte av birefringente krystaller som kvarts, MgF2 eller LiNbO3. Plateene kan være nullordens (zero-order) eller flere ordens (multiple-order); nullordens har ofte bedre temperaturstabilitet og bredere anvendelsesområde. Mange vågplater leveres med antirefleksbelegg.

Bruksområder: Justering og kontroll av polarisasjon i lasersystemer, i interferometri og i polarisasjonsanalyse i mikroskopi og spektroskopi. I telekommunikasjon brukes vågplattan til polarisasjonskontroll og fasestyring. Den er også sentral i eksperimenter som krever presis polarisasjon, for eksempel målinger basert på Stokes-parametere.

Begrensninger og betraktninger: Vågplatta er bølgelengde- og temperaturavhengig, slik at retardansen varierer med λ og temperaturen. Dette krever riktig materialevalg og design (for eksempel zero-order eller temperaturkompenserte kombinasjoner), samt nøyaktig orientering og anti-refleksbelegg for å redusere tap.