volkanisme

Volkanisme er de geologiske proses­sene som fører magma fra mantelen eller jordskorpen mot overflaten og dermed danner vulkanske landformer og materialer. Prosessene omfatter dannelse og lagring av magma i magmakamre, oppstigning gjennom skorpa og ulike typer utbrudd som avsetter lava, tefra, aske og gasser.

Volkanisme skjer i hovedsak som følge av platektoniske forhold. Subduksjon ved plategrenser gir ofte eksplosive utbrudd og resultat i stratovulkaner; hotspots skaper ofte skjoldvulkaner med mer effusiv aktivitet; spredningsgrenser i riftdalar gir basaltisk lava og langsomme lavaflommer. Hvilken type vulkanisme som dominerer, bestemmes av magmaets sammensetning og viskositet.

Vulkanske produkter deles inn i lava og tefra. Lava kan være flytende og danne elv-lignende lavaflommer eller bygges opp til skjoldvulkaner; magma med høy viskositet gir cinder cones og stratovulkaner. Tefra omfatter aske, pumis og lavapartikler som sprer seg i atmosfæren. Explosive utbrudd produserer pyroklastiske strømmer, tefra og gasser som påvirker stratosfælen og lokalsamfunn.

Vulkaniske strukturer inkluderer stratovulkaner, skjoldvulkaner og kjeglevulkaner, samt kalderaer dannet ved kollaps etter store utbrudd. Landskapet formes ofte dramatisk av lavaflommer, tefraavsetninger og vulkanske domer.

Overvåking av volkanisme innebærer seismisk overvåkning, måling av jorddeformasjon, gassutslipp og satellittobservasjoner. Vulkanisme har betydning for landskap, klima og biologisk mangfold, og utgjør risiko for nærliggende bosettinger og infrastruktur.