voksstøbning

Voksstøbning, også kjent som lost-wax casting, er en produksjonsmetode som brukes for å fremstille metallgjenstander fra en voksmodell. Metoden gir mulighet for komplekse detaljer og tynne vegger, og brukes i smykkeindustrien, skulptur og andre små til mellomstore objekter. Den som utfører teknikken kalles ofte en støper eller gullsmed.

Prosessen starter med en voksmodell av ønsket form og størrelse. Modellen kan lages for hånd eller kopieres fra digitalt design. Den legges ofte sammen med et nettverk av kanaler som leder smeltet metall inn i hulrommet hos modellen. Modellen og kanalene dekkes deretter med et heldekkende investeringsmateriale, vanligvis keramisk eller gipsbasert. Dette belegget blir sterkt og muliggjør omhyggelig gjengivelse av detaljer.

Når belegget har herdet, blir voksen brent ut i en brenner eller ovn, slik at det dannes en hulform i belegget som tilsvarer voksmodellen. Smeltet metall helles deretter inn i hulrommet gjennom innløpskanaler. Etter at metallet har kjølnet og stivnet, brytes investeringen ned for å avsløre den støpte delen. Gjenstanden fjernes, renses og gjennomgår etterbehandling som sliping, polering og eventuelt patinering. Avfall og restmetall resirkuleres ofte.

Voksstøping gir høy presisjon og god detaljgjengivelse, og egner seg spesielt for små og mellomstore produksjoner med høy kompleksitet. Ulempene inkluderer kostnader til materialer og utstyr, samt krav til fagkyndighet for å sikre riktig brenneprosess og kvalitet, særlig når det gjelder porøsitet eller små feil i senere etterbehandling.