patinering

Patinering, eller patinaforming, er en samling teknikker som brukes for å utvikle en patina – en tynn, ofte farget belegning av oksider og andre forbindelser – på overflater av materialer, primært metaller, men også keramikk og tre. Formålet er å endre farge og finish, skape dybde og en inntrykk av alder eller vintage estetikk.

Patina kan oppstå naturlig over tid når metall utsettes for luft, fuktighet og forurensninger. Kunstnere og restauratorer bruker imidlertid ofte kunstige patineringsmetoder for å kontrollere fargen og uniformiteten, eller for å oppnå effekter som er vanskelig å få til ved naturlig oksidasjon.

Vanlige materialer og utfall: Kobber, bronse og messing utvikler ofte en grønn eller blågrå patina (verdigris eller brune nyanser) avhengig av sammensetning og miljø. Stål og jern kan få brunt til blått belegg. Sølv og gull kan få mørkere oksider. Patinering brukes også på tre, keramikk og gips ved hjelp av pigmenter, oksider eller spesielle effektlakker for å simulere aldring eller skape dekorative patinaer.

Metoder på et overordnet nivå inkluderer: forberedelse av overflaten (rensing og avfetting), anvendelse av patineringsmidler med kontroll av temperatur, tid og eksponering, og avsluttende beskyttende lag som vokslakker eller klarlakker hvis ønsket. Fagfolk tar ofte hensyn til materialeegenskaper og ønsket reversibilitet og bevaringsbehov.

Etisk og bevaringsmessig aspekt: i kunst og antikviteter kan patina være del av verket og viktig for verdsettelse eller autentisitet. Restaurering velger ofte bevaringsverdier og kan kreve at original patina beholdes eller nøye rekonstrueres.