virksomhetslogikk

Virksomhetslogikk refererer til den delen av organisasjonens IT-systemer som bestemmer hvilke handlinger som skal utføres og hvilke beslutninger som tas i forretningsprosesser. Den beskriver regler, policyer og sammenhenger mellom data som styrer hvordan virksomheten reagerer i ulike situasjoner, uavhengig av presentasjon eller teknisk plattform.

Den er sentral for implementasjonen av forretningsprosesser og er ofte separert fra brukergrensesnitt og infrastruktur. Ved å modellere virksomhetslogikk som separate regler og beslutningslogikk, kan virksomheten styre atferd konsistent på tvers av systemer.

Vanlige tilnærminger inkluderer forretningsregler og beslutningstabeller, BPMN for prosessmodellering, og domene-drevet design. I praksis implementeres logikken i regler motorer, integrerte tjenestelag, eller som kode i applikasjoner. Datafaktorer inkluderer pris, kredittvurdering, validering og godkjenningsrutiner.

Godt styrt virksomhetslogikk gir konsistens og sporbarhet, enklere endringsstyring, og raskere tilpasning til policyendringer. Det forbedrer transparens mellom forretning og IT og muliggjør automatisering av beslutninger og operasjoner, samtidig som det støtter revisjon og samsvar.

Utfordringer inkluderer kompleksiteten ved å holde regler oppdatert over tid, behov for god regelforvaltning og versjonering, samt testing og validering på tvers av systemer. Ytelse, interoperabilitet og dokumentasjon er også viktige hensyn i større organisasjoner.

Eksempler er prisfastsettelse og rabattlogikk, kredittvurdering og lånegodkjenning, kundeidentitetsverifikasjon og godkjenningsflyter for innkjøp.