verktøysliv

Verktøysliv er et begrep innen produksjonsteknikk og maskinering som betegner hvor lenge et kutteverktøy kan brukes i en gitt operasjon før det ikke lenger oppfyller krav til dimensjoner, toleranser, overflatekvalitet eller kostnadseffektivitet. Verktøyslivet kan måles som antall produserte deler eller som tid i produksjonen.

Målemetoder og kriterier: De vanligste kriteriene er flanke-slitasje (VB) eller en reduksjon i ytelse, slik som økt skjærkraft eller dårligere overflate. Ofte fastsettes en VBmax-verdi som grense. Observasjoner kan foretas ved visuell inspeksjon, måling av verktøyets kant eller ved bruk av sensorer og optikk. I industrien brukes ofte verktøysliv-data og historikk i produksjonsplattformene for prosessoptimalisering.

Påvirkende faktorer: Materialet som bearbeides (for eksempel stål, aluminium, herdet materiale), verktøymateriell og belegg, geometri, skjærehastighet, framdriftsfart, skjæredybde, kjøling og smøring, maskinrigiditet og vibrasjoner. Målet er å balansere produksjonshastighet og verktøysliv.

Teoretiske modeller: Taylor-ligningen viser at verktøyslivet ofte følger en kontinuerlig avhengighet mellom skjærehastighet og livslengde: V · T^n = C, der V er skjærehastighet, T er verktøysliv, og n og C er konstanter avhengig av materiale og verktøy.

Anvendelse: Verktøyslivdata brukes i produksjonsplanlegging, kostnadsstyring og vedlikehold. Resultatene brukes til å velge optimale skjæreparametere, planlegge bytter og vedlikehold, og å vurdere gjenbruk eller etterbehandling, for eksempel sliping eller resirkulering av verktøyet.