varebeholdningens

Varebeholdningen refererer til de varer et selskap har liggende i lager for salg eller videre produksjon. Når man snakker om varebeholdningens verdi eller sammensetning, bruker man ofte den genitivform som uttrykker eierskapet, for eksempel "varebeholdningens verdi" eller "varebeholdningens sammensetning".

Som et kortsiktig aktiv i balansen representerer varebeholdningen varer som forventes realisert innen kort tid, vanligvis innen ett år eller innen den normale virksomhets­syklusen. Verdsettelsen skjer normalt til lavest av kostpris og netto realisasjonsverdi, avhengig av regnskapsstandard. IFRS tillater kostpris fastsatt etter metoder som FIFO eller vekta kost, men ikke LIFO, og varebeholdningen må måles til laveste av kost og NRV. Under US GAAP finnes det større variasjon i kostprismetoder, og LIFO kan brukes av enkelte selskaper, noe som påvirker rapportert resultat og beholdningsverdier.

Varebeholdningen deles ofte inn i tre grupper: råvarer, arbeid under utførelse og ferdigvarer. Forbedret styring av beholdningen innebærer å fastsette sikkerhetslager, gjennomsnittlig ledetid og innkjøpsplaner, samt prognoser for etterspørsel og sesongvariasjoner. Omløpshastigheten for varelager, beregnet som kost solgte varer delt på gjennomsnittlig beholdning, gir et mål på effektiviteten.

Utfordringer inkluderer forældelse, svinn, skader og prisendringer, noe som kan føre til nedskrivning av varelageret. God varebeholdningsstyring er viktig for kontantstrøm, anskaffelseskostnader og kundeservice.