vannflyt

Vannflyt er bevegelsen av vann i natur- og menneskeskapte systemer, inkludert elver og innsjøer, grunnvann og kyst- og estuarområder. Begrepet omfatter både volumstrømmen, hastigheten og mønstre for bevegelse, og er sentralt i hydrologi og hydraulikk.

Den vanligste måleenheten for vannflyt i elver er avrenning (Q), volumet av vann som passerer et tverrsnitt per tidsenhet, målt i kubikkmeter per sekund (m3/s). I åpne kanaler bestemmes Q av hastigheten v og tverrsnittsarealet A gjennom Q = vA. Strømning kan være laminær eller turbulent, avhengig av Reynolds-tallet, og kan være jevn eller ujevnt fordelt langs kanalen.

Faktorer som påvirker vannflyt inkluderer gradient (helling), kanalgeometri, ruhet og friksjon. I elver brukes Manning-tallet n til å estimere strømningen for en gitt fall og tverrsnitt. I grunnvann beskrives bevegelsen av vann av Darcy-loven. I tidevannskysten påvirkes strømmen av vind, tidevann og tetthetsforskjeller.

Praktiske anvendelser inkluderer flomvarsling, vannressursforvaltning, vannkraft og navigasjon. Vannflyt påvirker sedimenttransport, næringsfordeling og habitatsforhold for akvatiske arter. Miljøflytkrav tar sikte på å opprettholde økologisk fungerende elver ved å sikre minste vannføring.

Forskning på vannflyt omfatter variabilitet og usikkerhet knyttet til klimaendringer, arealbruk og urbanisering. Nye målemetoder inkluderer akustiske Doppler-strømningsmålere (ADCP), radarbaserte metoder og fjernmåling. For simulering brukes ofte Saint-Venant-ligningene i åpne kanaler.