utryddelsesraten

Utryddelsesraten beskriver hastigheten som arter forsvinner fra jorden over tid. Den måles vanligvis som antall arter som dør ut per tidsenhet, ofte uttrykt som arter per million arter per år (APY). Utryddelser skjer naturlig gjennom hele livets historie, men i vitenskapen skilles mellom bakgrunnsutryddelsesraten, den langsomme, kontinuerlige prosessen, og episoder med masseutryddelse hvor mange arter forsvinner på relativt kort tid.

Bakgrunnsraten anslås til omtrent 0,1–1 art per million arter per år, avhengig av gruppe og definisjon. Masseutryddelser innebærer perioder der en betydelig andel arter forsvinner over geologisk kort tid. I moderne tid har menneskelig aktivitet økt utryddelsesraten i mange områder gjennom habitatødeleggelse, klimaendringer, forurensning, invasiv artspåvirkning, jakt og overutnyttelse.

Estimering av rater er utfordrende på grunn av fossilregisterets skeivhet og skjevheter i kunnskapen om fortidens mangfold. Forskning bruker fossilregistre, komparativ fylogeni og økologiske data for å estimere bakgrunnsraten og for å vurdere endringer i nutidige rater.

Det foreligger bred enighet om at dagens utryddelsesrate generelt er høyere enn bakgrunnsraten, og mange studier peker på menneskelig påvirkning som en driver av en økende risiko for omfattende tap av arter.

Se også: biodiversitet, bevaring, masseutryddelser, bevaringsbiologi.