utgangsvindingen

Utgangsvindingene er den delen av en elektromekanisk eller elektrisk enhet som leverer energi til lasten. I en elektrisk transformator betegner de sekundærviklingene de vindningene som mottar energi fra primærviklingen via magnetisk kobling og gir ønsket utgangsbegrenset spenning og strøm.

I praksis kan en enhet ha en eller flere utgangsvindinger. Flere sekundærviklinger muliggjør levering av ulike spenninger eller strømkapasiteter fra samme kjerne, eller muliggjøre tilkobling i serie eller parallell for å oppnå ønsket effekt. Retningen til viklingene må være riktig fasemodell for å sikre riktig faseforhold mellom primær og sekundær. Totalt sett bestemmes utgangsspenningen av tallsforholdet mellom antall vindinger i sekundær og primær (omskiftningstallet), samtidig som effekten som kan leveres avhenger av viklingens strømrating og isolasjonskvalitet.

Konstruksjonen består av isolert ledning montert i en kjedeaktig vikling rundt en ferromagnetisk kjerne eller i en integrert pakke. Materialvalg og isolasjonsklasser påvirker temperaturtålbarhet, spenningsnivå og miljøtoleranse. Varmeoppbygging, lekkasjeinduktans og kapasitans mellom viklingene påvirker ytelsen og likeretter-/filtregenskaper i tilknyttede kretser.

Sikkerhet og vedlikehold inkluderer regelmessig inspeksjon av isolasjonskjemi, lekkasjetoleranse og oljefylte systemer hvor olje vedlikeholdes for å understøtte isolasjon og kjøling. Vanlige tester omfatter reisning av spenning, viklingenes motstand og korrosjonsindikasjoner, samt måling av omdreining og fasedkader.

Se også: transformator, primærvikling, sekundærvikling, vikling, isolasjon.