utførselsganger

Utførselsganger, eller excretory ducts, er kanaler i kroppen som leder sekret fra eksokrine kjertler til en epiteloverflate eller kroppsåpning. Begrepet brukes i anatomi og histologi for å beskrive kanalnettet som transporterer sekret fra produksjonsstedet i kjertelvevet og ut til målet.

Struktur og oppbygning: I mange kjertler består utførselsgangen av små samlekanaler som leder sekret til større utførselsganger, som til slutt åpner seg i hudens eller slimhinnens overflate. Epitelet endrer seg ofte langs lengden av gangen: små kanaler er ofte kubiske, mens større ganger har et høyere kolonnalt epitel. Hos noen kjertler finnes spesialiserte underavdelinger, som striated ducts i spyttkjertler, som bearbeider sekretet før utskillelse.

Eksempler og funksjon: Spyttkjertler har utførselsganger som leder spytt til munnhulen; svettekjertler har utførselsganger som leder svette mot hudoverflaten; bukspyttkjertelens hovedutførselsgang fører bukspytt til tolvfingertarmen. Utførselsgangene fungerer som kanaler som muliggjør kontrollert utskillelse av sekret og, i noen tilfeller, sekundær bearbeiding underveis i transporten.

Utvikling og klinisk betydning: Utførselsganger utvikler seg fra kjertelvevet og nærliggende støttestrukturer. Blokkering, steiner eller innsnevringer i disse kanalene kan føre til smerte, infeksjon eller avvik i sekretutskillelse. Kliniske tilstander inkluderer eksempelvis obstruksjon i spytt- eller svettekanaler og ulike former for ductale sykdommer eller tumorer.

Se også: Eksokrine kjertler, kjertelhistologi, duct.