underbevissthet

Underbevissthet refererer til deler av mentallivet som ikke er i bevisst fokus til enhver tid, men som likevel kan påvirke tanker, følelser og atferd. Begrepet brukes i norsk populærpsykologi og i noen kliniske sammenhenger for å beskrive prosesser som ikke er direkte tilgjengelige for bevisst oppmerksomhet. Det brukes ofte som en måte å skille mellom det som er bevisst her og nå, og de forholdene som ligger utenfor våkent oppmerksomhetsfelt.

Historisk har begrepet vært diskutert under ulike navn. Sigmund Freuds ubevisste eller underbevissthet ble sett på som en kilde til drifter, minner og forsvarsmekanismer som ikke er tilgjengelige for frivillig kontroll. Carl Jung utvidet idéen til en kollektiv underbevissthet med arketypiske innhold. I senere psykologi har det vitenskaplige fokuset i større grad flyttet seg mot det som kalles den kognitive eller “ubevisste” prosessmengden, som består av automatiske, ubevisste prosesser som påvirker beslutninger, oppmerksomhet og læring.

I moderne forskning brukes ofte begrepene bevissthet, prebevissthet og ubevissthet for å beskrive ulike nivåer av mental aktivitet. Det som ikke er i fokus, kan fortsatt veilede oppmerksomhet gjennom prosesser som priming, illusoriske minner og implisitte minner. Nevrovitenskap viser at mange av hjernens prosesser skjer automatisk og uten bevisst deltagelse, mens andre påvirkes av tidligere erfaringer og forventninger. Subliminal persepsjon og implicit læring gir empirical støtte for at underbevisste prosesser kan påvirke valg og atferd, selv om effektene ofte er små og kontekstavhengige.

Betydning og kritikk: Begrepet underbevissthet brukes i kliniske sammenhenger for å forklare mekanismer i psykoanalyse og visse terapeutiske tilnærminger, men det finnes også kritikk av overgeneralisering og av å overdrive hva som kan kjennes igjen eller endres gjennom bevisst innsats. Moderne psykologi tenderer derfor å foretrekke nyanserte betegnelser som ubevisste eller implicit prosesser i stedet for enhetlig “underbevissthet.”