tørkeområder

Tørkeområder refererer til landområder der nedbøren er lav i forhold til evapotranspirasjonen, noe som gir vedvarende vannmangel og begrenset plantevekst. Områdene omfatter aride og semi-aride klimasoner og brukes ofte i sammenhenger der klima og landskap gir begrenset produksjon av mat og andre naturressurser. Klassifikasjoner som Köppens klima inkluderer tørre undertyper som BWh, BWk, BSh og BSk for slike områder.

Globalt finnes tørkeområder i mange deler av verden. Eksempler er Sahara og Sahel i Afrika, Den arabiske halvøya, deler av Iran og Sentral-Asia, store områder i Australia, samt tørre regioner i Nord-Amerika og Sør-Amerika. Regionalt varierer forholdene mellom varme, tørre somre og kjøligere, tørre vintre, med store fluktuasjoner fra år til år.

Miljømessige egenskaper kjennetegnes av lange tørre perioder, høye temperaturer eller betydelig årlig variasjon i nedbør, og ofte jord som er leire- eller sandbasert. Vegetasjonen består gjerne av tørketolerante arter, og jordsmonnet kan være utsatt for erosjon, salinisering og jordforringelse ved overbeite og intensiv arealbruk. Tørkeområder har derfor ofte lav biologisk produksjon og høy sårbarhet for klimaendringer og menneskelig press.

Menneskelig påvirkning omfatter pastoralistiske og regnavhengige landbruksgrunner som er spesielt sårbare for variasjoner i nedbør. Tilpasningstiltak inkluderer forbedret vannforvaltning og lagring, tørketolerante planter, bærekraftig beiteforvaltning, jord- og skogressursforbedring samt tidlig varsling om tørke. Globalt arbeides det for å begrense landforringelse og styrke motstandsdyktigheten i tørkeområder.