trykpapir

Trykpapir, ofte kalt karbonpapir på norsk, er et belagt papir som brukes til å overføre blekk eller pigment fra et originaldokument til en eller flere kopier uten at man trenger å skrive det samme flere ganger. Papiret ligger typisk mellom originalen og en eller flere kopisider, slik at det dannes en kopi samtidig som originalen genereres.

Sammensetning og virkemåte: Trykpapiret har et pigmentlag på en side og brukes i kombinasjon med flere lag papir. Når man skriver med penn, blyant eller skrivemaskin, påføres trykk som får pigmentet til å overføres til kopisiden ved siden av eller under originalen. Resultatet er en speilvendt kopi av det som står på originalen.

Historie og bruk: Trykpapir var vanlig i kontorer i store deler av 1800- og 1900-tallet for å lage duplikater av handelsdokumenter, kvitteringer og rapporter. Med utbredelsen av kopimaskiner, skrivere og digitale systemer falt bruken betydelig. Det brukes fortsatt i enkelte smale bruksområder, spesielt i flerpartsskjemer og i situasjoner der man ikke har tilgang til skrivere eller digitale systemer.

Begrensninger og alternativer: Trykpapir kan smitte eller bli blekket hvis det håndteres mens det fortsatt er fuktig, og kvaliteten avhenger av skriveinstrumentets trykk og pigmentets konsentrasjon. Mange har gått over til karbonløs kopi (NCR) eller til digitale løsninger som gir renere og mer pålitelige kopier.