transdisiplinært

Transdisiplinært er en tilnærming til forskning og kunnskapsutvikling som søker å integrere kunnskap og metoder fra flere disipliner og å inkludere samfunnets aktører i problemformulering, kunnskapsproduksjon og implementering av løsninger. Målet er å håndtere komplekse, virkelighetsnære problemstillinger der alene‑faglig innsikt er utilstrekkelig.

Transdisiplinært skiller seg fra tverrfaglig arbeid ved at det ikke bare kombinerer faglige perspektiver, men også innebærer aktivt samarbeid med praksisfelt, beslutningstakere, brukere og andre interessenter. Det legges vekt på å skape felles forståelse, å utfordre forforståelser og å forankre kunnskapsproduksjonen i kontekst og handling.

Historisk har begrepet utviklet seg i møte mellom bærekraftig utvikling, komplekse systemer og kunnskapsproduksjon, og teoretikere som Basarab Nicolescu har vært sentrale i utviklingen av transdisiplinære ideer. Praksisformen vektlegger grenseobjekter og prosessuelle metoder som sirkulerende demokrati, felles problemformulering og iterativ kunnskapsbygging.

Praktiske metoder inkluderer co-design, deltakerinvolvering, samarbeid mellom forskere og praksisfeltet, delt aksjonsforskning, systemtenkning og scenarier. Transdisiplinært arbeid brukes i områder som bærekraft og miljø, offentlig helse, utdanning, byplanlegging og policyutvikling.

Kritikk retter seg mot metodiske og etiske utfordringer, som uklare ansvarsforhold, maktubalanser mellom aktører, vage eller motstridende evalueringskriterier og behovet for langsiktige finansieringsstrukturer. Tilnærmingen krever tydelig fasilitering, tid og institusjonell støtte for å realisere sine ambisjoner.