tjenesteydelser

Tjenesteydelser er økonomiske ytelser som formidles gjennom arbeid, kunnskap og kompetanse og som ikke produserer et fysisk produkt ved konsum. I nasjonale regnskaper hører de til tertiærsektoren og står for en betydelig del av verdiskapingen i moderne økonomier.

Tjenesteydelser kjennetegnes av immateriell karakter, ofte simultan produksjon og konsum, stor variasjon i innhold og kvalitet, og at de som regel ikke kan lagres. De omfatter blant annet helsevesen, utdanning, finansielle tjenester, forsikring, informasjon og kommunikasjon, profesjonelle tjenester som advokat- og konsulentvirksomhet, hotell og servering, transport og offentlig sektor.

Betydning og måling: I mange avanserte land utgjør tjenesteydelser flertallet av BNP og sysselsetting. Utviklingen påvirkes av demografi, utdanning, digitalisering og handel. Globalisering har økt eksport av tjenester som rådgivning, IT og finansielle tjenester, samtidig som automatisering endrer produktiviteten og arbeidskraftbehovet.

Norge og andre land møtes av lignende spørsmål: å styrke kompetanse, digital infrastruktur og rammevilkår for en effektiv og bærekraftig tjenesteproduksjon, samtidig som regulering og arbeidstakerrettigheter tilpasses en stadig mer digital og tjenesteorientert økonomi.