tilkjennskap

Tilkjennskap er et juridisk begrep som betegner at en domstol tilkjenner en part et krav eller en rett til en ytelse. Begrepet brukes særlig i norsk sivile rettsforhold og beskriver utfallet av en prosess der retten gir en part medhold i et påstand, for eksempel betaling av erstatning eller oppfyllelse av et kontraktskrav.

Når en dom inneholder en tilkjennelse, angis det gjerne at et visst beløp, en bestemt ytelse eller et annet rettsgrunnlag blir tilkjent partiet. Tilkjennelsen blir normalt rettskraftig når dommen har fått rettskraft, og dermed kan kravene håndheves gjennom tvangsfullbyrdelse dersom nødvendig.

Tilkjennelse står i motsetning til frifinnelse, hvor retten avviser kravet, og partens påstand blir ikke tilkjent.

En dom kan inneholde både tilkjennelse av krav og tilkjennelse av saksomkostninger. I enkelte tilfeller kan det forekomme deltilkjennelse eller hele tilkjennelsen, avhengig av sakens omfattning og dommens ordlyd.

Begrepet har klare fellestrekk med, men er ikke identisk med, kjennelse, som er en midlertidig eller prosessuell avgjørelse. Tilkjennelse refererer til rettmessig anerkjennelse av et krav og rettslig virkning for utbetaling eller oppfyllelse.