tilgjengelighetskoder

Tilgjengelighetskoder er kortfattede koder eller symboler som brukes for å kommunisere hvilke tilgangsforhold eller tilgjengelighetsfunksjoner som finnes i et produkt, en tjeneste, et bygg eller en digital ressurs. Hensikten er å hjelpe brukere og beslutningstakere med raskt å vurdere om noe oppfyller behov knyttet til funksjonalitet og inkluderende design. Koder kan være alfanumeriske, piktogrammer eller etiketter og forekommer i ulike kontekster som bygninger, transportsystemer, nettsider og publikasjoner.

I bygg og infrastruktur brukes tilgjengelighetskoder ofte i skilt, planer og kravdokumenter for å angi blant annet tilgjengelige ramper, heiser, toaletter, trapper og automatisk døråpning. Innenfor digitale produkter angir koder ofte nivåer av tilgjengelighet, som støtte for skjermleser, alternative tekster for bilder og tastaturnavigasjon. Offentlige og private aktører kan benytte slike koder for å gjøre krav til leverandører og for å informere brukere.

Koder og tolkning kan variere mellom sektorer og land; det er derfor vanlig at de ledsages av dokumentasjon som forklarer hva hver kode innebærer og hvordan den er verifisert. De står ofte i sammenheng med bredere rammeverk for universell utforming og digital tilgjengelighet, slik som WCAG for web og standarder for fysisk tilgjengelighet. Begrensninger inkluderer variasjon i betydning og risiko for misforståelser dersom koder ikke forklares tydelig.