tilgangspraksis

Tilgangspraksis er et begrep som beskriver policyer, prosedyrer og normer som regulerer hvordan enkeltpersoner og organisasjoner får tilgang til informasjon, ressurser og tjenester. Begrepet brukes i offentlige etater, biblioteker, arkiv, høyere utdanning, helsesektor og i digital forvaltning.

Ordet består av tilgang og praksis, og refererer til både fysiske tilganger til bygg og rom og digitale tilganger til systemer, databaser og personopplysninger.

Grunnleggende prinsipper inkluderer åpenhet om hvem som har rett til hvilke ressurser, proporsjonalitet i krav, ikke-diskriminering og saklig begrunnelse for tilgang. Formålet er å balansere sikkerhet og nytte for brukere.

Implementasjon omfatter identitetsverifikasjon, rettighetsstyring, autentisering (for eksempel MFA) og tilgangskontroll (tilgangskontrollister, rollebasert tilgangskontroll, RBAC). Styring innebærer policyutvikling, regelmessig revisjon og klage- eller eieransvar.

Eksempler inkluderer biblioteker der lån er knyttet til medlemskap, arkiv der tilgang til dokumenter kan være begrenset av bevaring eller personvern, og universiteter der tilgang til laboratorier og digitale systemer avhenger av rolle og studieretning.

Utfordringer inkluderer personvern og datasikkerhet, like tilgang for ulike grupper, og kompleksiteten i store organisasjoner samt behovet for kontinuerlig tilpasning til ny teknologi og regelverk.

Forholdet til lovgivning varierer mellom land, men overordnede prinsipper som vern av personopplysninger, sikker behandling av data og krav til dokumentasjon står sentralt.

Se også: tilgangskontroll, informasjonssikkerhet, personvern, dataforvaltning.