tilgangskontrollsystem

Tilgangskontrollsystemer er et sett av teknologier og prosesser som regulerer hvem som får bruke ressurser, og under hvilke betingelser. Systemene beskytter både fysiske områder og digitale ressurser som filer, databaser og applikasjoner, med formål om å sikre at kun autoriserte personer har tilgang og at tilgangen følger organisasjonens policyer.

Det finnes ulike modeller for tilgangskontroll: diskréne tilgangskontroll (DAC), obligatorisk tilgangskontroll (MAC), rollebasert tilgangskontroll (RBAC) og attributtbasert tilgangskontroll (ABAC). DAC gir eierskap til ressurser og bestemmer tilgang basert på brukerens valg. MAC baserer tilgang på sikkerhetsnivåer og klassifisering av ressurser. RBAC tildeler rettigheter etter roller i organisasjonen, mens ABAC bruker egenskaper som rolle, tid, sted og kontekst for å avgjøre tilgang.

Hovedkomponentene i et tilgangskontrollsystem inkluderer identitet og autentisering, autorisering gjennom policyer, samt logging og overvåking. Systemet kobles ofte til katalogtjenester som LDAP eller Active Directory og kan støtte enkel innlogging (SSO) samt standarder som SAML, OAuth 2.0 og XACML for policybeslutninger.

Tilgjengelige ressurser omfatter både fysiske områder (bygninger, rom) og digitale systemer (filer, databaser, skyressurser). Implementering krever prinsippet om minste privilegium, rutinemessig revidering av tilgang og rask deprovisjonering ved ansettelse, endring eller fratredelse.

Fordeler inkluderer økt sikkerhet, redusert risiko og bedre etterlevelse av krav som personvern og IT-sikkerhetsstandarder (for eksempel ISO/IEC 27001). Utfordringer omfatter kompleks policyadministrasjon, skalerbarhet og interoperabilitet mellom ulike systemer og leverandører.