tilgangsforhandling

Tilgangsforhandling refererer til forhandlinger om vilkårene for tilgang til nettverksinfrastruktur eller andre nødvendige fasiliteter som gjør det mulig for konkurrenter å tilby elektroniske tjenester. Vanligvis foregår de mellom en tilgangsøker (ofte en konkurrerende operatør eller tjenesteleverandør) og en tilgangsleverandør (den som eier eller forvalter infrastrukturen). Formålet er å etablere rettferdige, ikke-diskriminerende vilkår som fremmer konkurranse og forbrukervalg.

Omfanget inkluderer tilgang til elementer som mellombro og interkonektivitet mellom nettverk, samt tilgang til fysisk infrastruktur som kabelnettverk og andre delte ressurser. Vilkårene omfatter pris og betalingsmodeller, tjenestenivåavtaler, leveringstider, kapasitet, vedlikehold og feilsøking, tekniske spesifikasjoner, databeskyttelse og tilgangsprosedyrer.

Prosessen består av informasjonsutveksling, tilbud og mottilbud, forhandlinger og dokumentasjon, samt eventuelle tidsfrister og avklaringer. Dersom partene ikke blir enige, kan tvisten bringes inn for en regulator eller en tvisteløsningsmekanisme. Regulatorer kan publisere referansepriser eller minstevilkår, og kan i spesielle tilfeller beslutte vilkår ved kjennelser for å sikre ikke-diskriminering og effektiv konkurranse.

Tilgangsforhandlinger foregår ofte innenfor et regulatorisk rammeverk som regulerer tilgang til essensielle fasiliteter i elektronisk kommunikasjon og andre sektorer, og har som mål å redusere hindringer for markedsinngang og å fremme pris- og tjenestekonkurranse til fordel for forbrukerne.