tilføyelser

Tilføyelser, eller affikser, er morfemer som legges til en ordstamme for å endre betydning eller grammatisk funksjon. De utgjør en av hovedmåtene ord dannes og bøyes på i mange språk. Tilføyelser deles vanligvis inn i fire hovedkategorier: prefiks, suffiks, infiks og kringfiks. Prefiks festes foran roten, som i norsk for- i forbedre eller forhindre. Suffiks festes etter roten, for eksempel -het i viktighet eller -lig i vennlighet. Infiks settes inn i roten og forekommer ofte i andre språk; norsk har få eksempler, men infiks finnes i språk som tagalog og malayalam. Kringfiks består av et prefiks og et suffiks som sammen omslutter roten, og forekommer i enkelte språkfamilier.

Tilføyelser brukes til avledning av nye ord og til bøying av ord for å markere tid, tall, kjønn, kasus og andre grammatiske funksjoner. Eksempler på avledning: bygg- + -ing gir bygging (kontruksjon/amme) fra verbet bygge; viktig + -het gir viktighet/ viktighet; vennlig + -het gir vennlighet. Når det gjelder bøyning, kan tilføyesuffiksene markere bestemt form og tall i substantiver: bil → bilen (definit bestemt entall) og hus → husene (definit bestemt flertall). Mange språk bruker lange kjeder av tilføynelser (agglutinativt), mens andre språk er fusjonerende og anvender affikser som bærer flere grammatiske funksjoner sammen. Noen språk er mer isolerende og bruker mindre affiks og mer ordstillings– eller hjelpecoordinering.

Tilføyelser er sentrale i morfologi og ordforråd, og perspektivet varierer mellom språkfamilier: affiksasjon er dominerende i mange språk og mindre fremtredende i isolerende språk.

---