tilbakefallsforebygging

Tilbakefallsforebygging er et sett med tiltak som tar sikte på å redusere risikoen for å få et tilbakefall etter en sykdom, avhengighetsproblem eller psykologisk lidelse. Hovedmålet er å støtte varig bedring ved å identifisere risikofaktorer, utvikle mestringsstrategier og opprettholde endringer i livsstil og behandling.

Tiltakene brukes særlig i rusbehandling og psykisk helse, men også ved kroniske sykdommer hvor symptomer eller behandling kan utløse ny tilbakefallsatferd. For eksempel innen alkohol- eller opioidavhengighet, eller ved angst og depresjon. Relapseforebygging legges ofte vekt på å forstå hvordan tilbakefall skjer, heller enn å gjøre personen skyldig for feilede mestringsstrategier.

Relapse prevention bygger på modellen utviklet av Marlatt og Gordon og fokuserer på tidlige varselsignaler, høy-risiko situasjoner og effektive mestringsstrategier. Viktige komponenter er risikovurdering, identifisering av triggere og cravings, utvikling av coping-ferdigheter, problemløsning, stressmestring og livsstilsendringer.

En relapseforebyggingsplan inneholder ofte identifikasjon av tidlige varselsignaler, konkrete coping-tiltak ved triggere, en kontaktplan for støttespillere og helsepersonell, og en plan for å gjenoppta behandling ved behov. Målet er å styrke selvregulering, selvtillit og selvstendighet i hverdagen.

Implementering skjer i individuell behandling, gruppeprogrammer, ettervern og gjennom digitale verktøy. Oppfølging bør være regelmessig og tilpasset personens behov, og ofte kombinere psykologiske metoder, medisinsk behandling og sunne livsstilsvalg.

Totalt sett har tilbakefallsforebygging som mål å bidra til varig bedring, redusere belastning på pasient og helsevesen, samt fremme bruk av egen- og fellesskapsstøtte.