tidsdelingsmetode

Tidsdelingsmetode, eller tidsdeling, er en metode for å fordele begrensede ressurser ved å dele tiden inn i korte tidsluker og tildele hver luke til ulike oppgaver eller brukere. Grunnideen er at en enkelt ressurs, for eksempel en prosessor eller en kommunikasjonskanal, kan betjene flere aktører ved å veksle mellom dem raskt nok til at hver aktør opplever kontinuerlig respons.

I datamaskinsammenheng brukes tidsdelingsmetoder i operativsystemer for å muliggjøre interaktivitet og flerbruk ved å styre hva som skal kjøres i hvilken tidsramme. Planleggingsalgoritmer bestemmer rekkefølgen og varigheten av hver prosess’ tidsluke, og kontekstskifte mellom prosesser skjer for å bevare tilstanden. Fordelene inkluderer bedre respons for brukere og høy utnyttelse av prosessoren; ulempene inkluderer overhead ved kontekstskifte og risiko for at kritiske prosesser får utilstrekkelig behandling hvis planen er dårlig.

I telekommunikasjon og nettverk brukes lignende prinsipper under begrepet tidsdeling multiplexing (TDMA), der en fysisk kanal deles opp i tidsrammer og hver bruker tildeles en bestemt ramme. Dette reduserer interferens og gjør flere brukere mulig samtidig, men krever presis synkronisering og kan være følsomt for tidsavvik.

Historisk har tidsdelingssystemer spilt en sentral rolle i utviklingen av tidlige multi-bruk-datamaskiner og interaktive systemer. Eksempler inkluderer tidlige time-sharing-operativsystemer som muliggjorde interaktiv beregning ved å dele prosessoren mellom brukere.