tidevannsmålere

Tidevannsmålere er instrumenter som måler havnivået ved faste stasjoner langs kysten. Dataene brukes til å overvåke tidevannet, vurdere flom- og stormrisiko og studere langsiktige endringer i havnivået. Målene rapporteres vanligvis i forhold til et bestemt referansenivå eller datum, slik at tidevannets variasjoner og klimarelaterte endringer kan analyseres.

De vanligste teknologiene i dag er hydrostatiske trykkmålere og ikke-kontaktmåling ved radar eller ultralyd. Et hydrostisk trykkmåler omdanner vannets trykk til et nivåsignal og krever kalibrering mot et lokalt datum. Radar- eller ultralydtidevannsmålere sender en impuls mot vannoverflaten og registrerer returen for å beregne vannstanden. Moderne målere lagrer data i dataloggere og kan kobles til faste tidsserier over lang tid. Flere målere kobles ofte sammen for å gi området mellom stasjonene.

Bruksområder og data: Tidevannsmålere leverer nøyaktige høydeverdier og tidevannsdata som brukes i navigasjonsplanlegging, havne- og kystforvaltning, flomvarsling, storm- og klimaovervåking samt forskning på havnivåendringer. Nasjonale og internasjonale nettverk samler data fra tidevannsmålere; globale databaser som PSMSL og GLOSS muliggjør sammenligning og analyse av havnivåtrender.

Installering og vedlikehold: tidevannsmålere krever stabile fundamenter, strøm og kommunikasjonsmuligheter. De plasseres ved havner, elvemunninger eller åpne kyststasjoner og vedlikeholdes regelmessig for å sikre målekvalitet og kalibrering. Data korrigeres ofte for atmosfærisk trykk for å kunne skille tidevann fra langsiktige havnivåtrender.

Historikk: tidlige tidevannsmålere var manuelle eller mekaniske staffmålere. I løpet av 1900-tallet utviklet de seg til automatiske elektroniske sensorer og nettverk som gir kontinuerlige tidsserier og fjernregistrering.

---