tenningsparameterne

Tenningsparameterne refererer til de innstillingene og verdiene som styrer tenningssystemet i en forbrenningsmotor. De beskriver når gnisten skal dannes i syklusen, hvor lenge tenningen lades, og hvor mye energi som avgis ved hver gnist. Hovedformålet er å oppnå effektiv forbrenning, maks effekt og lavest mulig utslipp under ulike kjøreforhold.

De viktigste parameterne omfatter tenningstidspunktet, ofte angitt som vinkelen før eller etter toppdeadpunktet (TDC). Vanlige betegnelser er BTDC og ATDC. For tidlig tenning (for mye forkant) kan føre til forstyrrelser og bank, mens for sen tenning reduserer kraft og drivstofføkonomi. Dwell-tiden beskriver hvor lenge tennspolen lades mellom gnistene, og er spesielt relevant i mekaniske/induktive tenningssystemer; i moderne elektroniske systemer beregnes denne automatisk. Gnistenergien eller antennens varighet påvirker gnistens evne til å antenne blandingen, særlig ved kalde eller tette blandinger.

Tenningstimingkurven (tenningkurven) er en dynamisk plan som tilordner ulike tenninger etter motorens hastighet (RPM) og belastning. Moderne kjøretøy bruker elektroniske styringsenheter (ECU) som kontinuerlig justerer kurven basert på sensormålinger som temperatur, oksygensensor, og detektert knock. Resultatet er optimal balanse mellom ytelse, effektivitet og avgasser.

Tenningsparametrene gjelder hovedsakelig for bensin- og andre gnistsystemer; dieselmotorer bruker i hovedsak ikke tenning med gnist, men andre instillinger kan være relevante for forvarmet eller optimering av forbrenningen.