tabellæsningmodeller

Tabellæsningmodeller er teoretiske rammeverk som beskriver hvordan lesere oppfatter, skanner og trekker ut informasjon fra tabeller og regneark. De søker å forklare hvilke deler av en tabell som fanger oppmerksomheten, i hvilken rekkefølge data hentes, og hvilke kognitive operasjoner som brukes for å svare på oppgaver som å finne et tall, sammenligne verdier eller beregne en sum. Modellen tar ofte hensyn til både struktur og layout, samt leserens oppgave og bakgrunn.

Hovedaspekter i tabellæsning inkluderer leseatferd (for eksempel rad- versus kolonnebasert lesing, eller en topplv-aft-til-ned-tilbake-strategi), påvirkning av tabellens struktur (overskrifter, flernivå-overskrifter, gruppeinndelinger, fotnoter) og utforming (kantlinjer, justering, typografi, fargebruk). Modellene adresserer også hvilke enheter som behandles som informasjonsenheter (enkeltceller, cellegrupper, eller hele kolonner/ rader) og hvordan kontekst påvirker tolkningen.

Det finnes ulike modellfamilier. Noen er regelbaserte og beskriver konkrete skanningsregler og beslutningsdialoger, mens andre er prosessuelle eller datadrevne, basert på observerte øyesporingsbaner og prestasjonsdata for å forutsi lesemønstre. I praksis kombinerer mange tilnærminger elementer fra kjennskap til oppgaven, tabellkompleksitet og brukersegment.

Metoder for å utvikle og evaluere tabellæsningmodeller inkluderer eye-tracking-studier, oppgavebaserte tester, think-aloud-protokoller og analyse av navigasjonsbaner i tabeller. Bruksområder inkluderer design av tabeller og dashboards, utdanning, journalistikk og tilgjengelighetsarbeid, der målet er å forbedre lesbarhet og riktig tolkning av data.

Se også: informasjonsvisualisering, brukeropplevelse, datautforming.