tørking

Tørking, eller drying, er prosessen med å fjerne vann eller fuktighet fra et materiale, vanligvis gjennom fordamping, avdamping eller sublimasjon. Målet er å redusere vanninnholdet til nivåer som gjør lagring, videre behandling eller bruk tryggere og mer stabile. De viktigste metodene inkluderer naturlig lufttørking, soltørking og mekanisk tørking. Naturlig tørking bruker omgivelsestemperatur og luftstrøm, mens soltørking utnytter solvarme og luftbevegelse. Mekanisk tørking benytter varm luft, varmelementer og kontroll av fuktighetsnivåer gjennom utstyr som tørkeaggregater, industrielle tørkere eller ovner. Frysetørking (lyofilisering) fjerner vann ved sublimasjon under lavt trykk og brukes i matvarer, legemidler og biologiske prøver.

Tørking har bred anvendelse: i matvarebehandling for å forhindre mikrobiell vekst og forlenge holdbarhet; i trekonstruksjon og trevareindustrien for å oppnå ønsket fuktighetsinnhold og stabilitet; innen tekstil- og papirindustrien; i farmasøytisk og kosmetisk produksjon hvor nøyaktige fuktighetsnivåer er viktige. Historisk sett har tørking vært en av de eldste metodene for konservering av mat og materialer.

Koeffisienten til tørking påvirkes av temperatur, relativ fuktighet, luftstrøm og materialets fysiske egenskaper. Feil tørking kan føre til overflateskalling, casingskalling i matvarer eller mikrobiell vekst hvis fuktnivået ikke når ønsket nivå. See also: dehydration, desiccant, lyophilization, air-drying, kiln.