søvnapnø

Søvnapné er en søvnforstyrrelse kjennetegnet av gjentatte pauser i pusten eller redusert luftstrøm under søvn, noe som ofte fører til fragmentert søvn og lavere oksygennivåer i blodet. De viktigste typene er obstruktiv søvnapné (OSA), sentral søvnapné (CSA) og kompleks søvnapné (kombinasjon).

Årsaker og risikofaktorer inkluderer overvekt, struktur i øvre luftveier, svakt muskulatur i halsen, alder og kjønn (menn har høyere risiko), røyking, alkohol, samt tilstander som bihuleproblemer og hypothyreose. CSA er ofte forbundet med hjertesykdom eller nevromuskulære tilstander.

Vanlige symptomer inkluderer snorking, pauser i pusten, plukking og gasping under søvn, morgenhodepine, tretthet og konsentrasjonsvansker i løpet av dagen, irritabilitet og redusert livskvalitet.

Diagnostikk skjer vanligvis med polysomnografi i søvnlaboratorium eller hjemmebasert overvåkning. Man bruker ofte Apnea-Hypopnea-Index (AHI) for å gradere alvorlighetsgraden: mild (5–14 hendelser per time), moderat (15–29), alvorlig (30+).

Behandling starter ofte med livsstilstiltak som vekttap, regelmessig søvn, begrensning av alkohol og sideposisjon. For de fleste med moderat til alvorlig OSA anbefales CPAP-behandling (kontinuerlig positivt luftveistrykk). Alternative behandlinger inkluderer auto-CPAP, mandibulær fremre tannskinne (MAD) og i noen tilfeller kirurgi eller adaptiv servo-ventilasjon (ASV).

Ubehandlet søvnapné er forbundet med økt risiko for hypertensjon, hjertesykdom, slag og type 2-diabetes, samt daglig tretthet og nedsatt livskvalitet. Med riktig behandling kan symptomer bedres og risikoen for komplikasjoner reduseres.