særegenhet

Særegenhet er et norsk ord som betegner evnen til å være særegen eller særpreget, det vil si en distinktiv egenskap eller karaktertrekk som gjør noe eller noen annerledes. Ordet kan referere til både mennesker, objekter, steder og kulturelle fenomener. I bred forstand brukes det om noe som står ut fra det vanlige eller generelle.

I bruk har særegenhet ofte en nøytral eller positiv konnotasjon, knyttet til unikhet og personlighet. Samtidig kan ordet også bære en noe mer nøkter eller til og med kritisk nyanse avhengig av konteksten, for eksempel når man beskriver noe som virker avvikende eller “annerledes” i en negativ forstand. Motstykke i språkbruk er gjerne ord som egenskap, kjennetegn eller særpreg.

Eksempler på bruk finner man blant annet i beskrivelse av personer, kulturer og kunst. En persons særegenhet kan være en særegen vokal, en fast eller uvanlig vane, eller en overbevisning som kjennetegner vedkommende. En by eller en region kan beskrives som å ha særegenheter i arkitektur, tradisjoner eller språk. I litteratur og kunst brukes begrepet om en forfatters eller en kunstretningens karakteristiske stiltrekk som gir verket eller uttrykket en tydelig særpreg.

Relaterte begreper inkluderer særpreg, særtrekk og egenskaper. Særegenhet er et allment anvendelig begrep i ordbokverk og i diskusjoner om identitet, kultur og estetikk.