synsskarpheten

Synsskarpheten, eller visuell akuitet, beskriver klarheten og detaljnøyaktigheten i synet. Den angir hvor fint et individ kan oppfatte objekter og detaljer på en gitt avstand, og er en vanlig måleenhet i optometri og oftalmologi. Akuiteten kan være høy eller lav og påvirkes av flere fysiske og fysiologiske faktorer.

Den mest brukte metoden for å måle synsskarphet er Snellen-charten, plassert i en fast avstand—typisk 6 meter (eller 20 fot) i mange land. Resultatet gis som en brøk, for eksempel 6/6 (20/20) eller 6/12, der første tallet er avstanden som pasienten sitter i fra, og andre tallet viser hvor godt personen kan se detaljer sammenlignet med en normalt synende person. Alternativt brukes logMAR-skalaen for mer presis måling. Målingen bør gjøres med riktig refraktiv korreksjon og under egnede lysforhold, og målingene skjer vanligvis under høy kontrast. Synsskarphet bør ikke forveksles med kontrastfølsomhet, som er en annen del av synsfunksjonen. Målingene kan også omfatte nær- og lavkontrast akuitet.

Årsaker til redusert synsskarphet inkluderer brytningsfeil som myopi, hyperopi og astigmatisme; grå stær, netthinnesykdommer som macula-degenerasjon, glaukom og retinopati; samt nevrologiske eller systemiske forhold som påvirker øyet eller synsbanen. Alder, tretthet og dårlige lysforhold kan også påvirke akuiteten midlertidig.

Behandling av redusert synsskarphet avhenger av årsaken og kan omfatte korrigerende briller eller kontaktlinser, refraktiv kirurgi (for eksempel LASIK eller PRK), eller spesialtilpassede hjelpemidler ved varig synstap. Regelmessige synsscreeninger er viktige for å avdekke endringer i synsskarpheten, spesielt for trafikk- og helsebehov.