sulfidionskjemi

Sulfidionet (S2−) er dianjonen som dannes når hydrogensulfid (H2S) dissosierer i vann. I løsninger forekommer sulfidion i hovedsak som H2S, HS− og S2−, avhengig av pH. Med pH rundt nøytral blir HS− dominerende, mens S2− blir mer utbredt i sterke baser. Sulfidion er en myk base med tilbøyelighet til å avgi elektronpar og fungerer som en relativt sterk reduksjonsmiddel.

Reaktiviteten til sulfidion viser seg tydelig i dannelsen av uoppløselige sulfider med mange metaller, for eksempel FeS, ZnS og CuS. Slike metall-sulfid-salter har lav løselighet i vann og er viktige i geologi, gruvedrift og miljøkjemi. Sulfidjoner kan oksideres av oksygen til sulfat eller til elementært svovel, avhengig av reaksjonsforholdene.

I koordinasjonskjemi fungerer sulfid som et ligand som binder til mange metaller og danner sulfido-komplekser. Dette gjør sulfider sentrale i mineraler og i halvledermaterialer som CdS og ZnS, som brukes i fotodeteksjon og i solceller. Sulfidion er også vanlig i naturen som del av malmmineraler slik som pyritt (FeS2).

I miljø og biologi spiller sulfidion en rolle i jord- og marin syklus. Mange anaerobe bakterier reduserer sulfat til sulfider, noe som påvirker metallmobilitet og vannkvalitet. Sulfider er giftige for aero­be organismer fordi de hemmer elektrontransport og respirasjon.

Sikkerhet og håndtering: Gassformig H2S er svært giftig og har en karakteristisk lukt ved lave konsentrasjoner, men luktfornærmelse skjer ved høyere eksponering. Håndtering krever adekvat ventilasjon og beskyttelsesutstyr i industri og laboratorium.