stødpåvirkninger

Støtpåvirkninger er dynamiske laster som påføres en struktur eller et annet objekt i løpet av korte tidsrom som følge av et støt eller en kollisjon. De skiller seg fra statiske eller langsomme laster ved at kraften opptrer plutselig, har høy peak og kort varighet, og ofte inneholder betydelig energi som må absorberes eller spres i materialer og konstruksjoner.

Kjennetegn og årsaker. Støtpåvirkninger kjennetegnes av toppkraft (peak), impuls (området under kraft-tidskurven), opptredenstid og varighet, samt frekvensinnholdet i lasten. Årsaker kan være kollisjoner, fall og slag, maskinell kontakt, transportsjokk, eller utilsiktede støt under montering og drift. Responsen avhenger av materialers styrke og ductilitet, geometri, grenseforhold og demping i systemet.

Konsekvenser og måling. Hovedvirkninger inkluderer plastisk deformasjon, sprekker, brudd og redusert funksjon eller sikkerhet. Gjentatte støtpåvirkninger kan føre til tretthet og akkumulerte skader. Måling og evaluering gjøres ofte med sensorer som akselerometre, lastceller og strain gauges, samt tester som fall-/pendeltester og tidsforløpsanalyse. Numeriske metoder, som eksplisitte dynamiske simuleringer og tidsbaserte analyser, brukes for å forutse respons før bygging eller endringer av design.

Anvendelser og design. Innen ingeniørkunst er målet å sikre tilstrekkelig energibehandling og sikkerhet gjennom riktig materialvalg, geometri, demping og støtdempende sequentialer som buffers eller isolasjon. Det omfatter også beskyttelsesutstyr, emballasje og infrastruktur som må kunne motstå eller begrense skader fra støtpåvirkninger. Det finnes internasjonale standarder og retningslinjer som beskriver tester og krav for å karakterisere og sikre mot slike laster.