straffsaker

Straffesaker, i norsk rett, refererer til kriminalsaker som behandles i domstolene og som omhandler straffbare handlinger etter straffeloven og andre lover. En straffesak starter ofte med en politietterforskning og påtalemyndighetens beslutning om å ta ut tiltale mot en person for et bestemt lovbrudd. Den tiltalte står i en rettssak der målet er å avgjøre skyld og å ilegge passende straff hvis tiltalte blir funnet skyldig.

Omfanget av straffesaker varierer fra mindre overtredelser til alvorlige forbrytelser som vold, tyveri, eller økonomiske kriminaliteter. Saker kan reguleres av ulike regler og prosedyrer avhengig av alvorlighetsgrad og type lovbrudd. I tidlige faser kan en person være siktet, og senere tiltalt i rettssaken. Straffesaker involverer vanligvis både en påtalemakt og forsvarer, med bevisinnsamling, høring av vitner og presentasjon av dokumentasjon.

Prosessen i en straffesak følger vanligvis et rettslig forløp der domstolen vurderer bevisene. Beviskravet er normalt at skyld må være bevist utover rimelig tvil. Etter en rettssak fattes en dom som enten kan ende med frifinnelse eller skyldig-dom. Ved domfellelse ilegges straff i form av bøter, fengselsstraff, samfunnsstraff eller andre sanksjoner, avhengig av lovbruddets art og alvorlighetsgrad. Sakene kan ankes til høyere rettsinstanser.