stjerneklaster

Stjerneklaster er gravitasjonelt bundne grupper av stjerner som har oppstått fra den samme molekylskyen. De deler ofte samme alder og kjemiske sammensetning, og fungerer som viktige laboratorium for studier av stjernedannelse og galakseutvikling.

Det finnes to hovedtyper: åpne stjerneklaster og kulehoper. Åpne stjerneklaster er unge, løst bundne og ligger i galaksenes skive. De inneholder vanligvis hundre til noen tusen stjerner og har lav tetthet. Kulehoper er eldre, svært tettpakket og sfæriske i form, og ligger ofte i galaksehaler. De inneholder titusener til millioner av stjerner og kan være over 10 milliarder år gamle.

Dannelse skjer når en molekylsky kollapser under gravitasjonen og stjerner dannes samtidig. Åpne klastere dannes typisk i senere faser av galaksens livssyklus, mens kulehoper antas å være restene av tidlige galaksefaser og kan være blant de eldste objektene i en galakse. Over tid kan åpne klaster miste medlemmer og oppløses, mens kulehoper kan vare i milliarder av år.

Observasjoner bruker fotometri og spektroskopi. Farge-magnitudediagrammer (HR-diagrammer) for klasteret gjør det mulig å estimere alder og kjemisk sammensetning, og avstanden kan beregnes ved standard lysstyrke-teknikker og main-sequence fitting.

Eksempler på åpne stjerneklaster er Pleiadene (Matariki) og Hyades, mens kulehoper inkluderer Omega Centauri og 47 Tucanae.