stemmebåndene

Stemmebåndene, også kjent som de ekte stemmebåndene, er to tynne bånd av vev i strupehodet (larynx) som vibrerer når luft strømmer ut av lungene og danner stemme. De ligger bak brusket og bruskstruktur i strupen og utgjør en avgrenset del av glottis, åpningen mellom båndene.

Anatomi og byggesteiner: Stemmbåndene består av flere vevslag, herunder epitel og lamina propria (med overfladisk, mellomliggende og dyp del) samt en muskulær kjernemodul bestående av thyroarytenoid-muskelen (vokalis). Sammen med omkringliggende laryngeale muskler bestemmer de båndenes lengde og spenning, og dermed stemmens karakter.

Fysiologi og funksjon: Ved fonasjon addukes stemmebåndene og medialt komprimeres av laryngeale muskler (for eksempel m. lateral cricoarytenoideus og m. interarytenoideus). Innen luftstrømmen fra lungene oppstår vibrasjon av båndene, ledsaget av en bølget bevegelse i den øverste delen av båndene (mucosal wave). Stemmenes høyde påvirkes av lengde og spenning, som i stor grad reguleres av cricothyroideus og vokalis (thyroarytenoid) muskelen.

Nerveforsyning og blod: Motorisk kontroll leveres hovedsakelig av n. laryngeus recurrens (gren av nervus vagus), som innerverer de fleste intrinsiske laryngeale muskler. En gren av n. laryngeus superior bidrar også til kontroll. Blodforsyning kommer fra øvre og nedre laryngeale arterier, som forgrener seg fra de tilstøtende thyroidarterier.

Sykdommer og funksjon: Stemmebåndene har en sentral rolle i tale og beskyttelse av luftveiene. Overbelastning eller misbruk kan føre til heshet (dysfoni), stemmeknuter, polypper eller laryngitt. Skade eller paralyse av stemmebåndene kan forårsake varig stemmedysfoni eller afoni, og i sjeldne tilfeller kreft i stemmebåndene.