splitkomplementære

Splitkomplementær er et fargeskjema innen fargeteori som bruker en basefarge sammen med to farger som ligger rett ved siden av den direkte komplementære fargen på fargesirkelen. Grunnen er å oppnå høy kontrast samtidig som spenningen mellom komplementære farger dempes, noe som ofte gir en mer harmonisk og anvendelig palett for visuell kommunikasjon.

På en fargesirkel gir blå som basefarge et komplementært oransje. De to fargene som ligger ved siden av oransje, rødt-oransje og gul-oransje, utvider kontrasten samtidig som de beholder en fargetone som passer sammen. Resultatet kan bruke en dominerende basefarge med aksentfarger eller en jevn fordeling av de tre fargene.

Bruksområder og prinsipper: Splitkomplementær fungerer godt i grafisk design, kunst, og interiør når målet er tydelig fokus med moderat fargedynamikk. Det gir variasjon i nyanser samtidig som fargetonen beholder en felles underliggende harmoni. Ulempen er at paletten kan bli mindre forutsigbar enn analoge eller komplementære skjemaer, og man må være forsiktig med metning og lyshet for å unngå visuell støy. Tilgjengelighet bør tas i betraktning; ved tekst skal kontrasten testes for lesbarhet, og det er ofte nødvendig å bruke et nøytralt bakgrunnsområde eller dempe metningen.

Relaterte konsepter inkluderer andre fargeharmonier som komplementær, analog og triadisk.