spisehendelsen

Spisehendelsen er et begrep innen ernæring, sosiologi og antropologi som betegner selve handlingen å innta mat som et hendelsesfenomen – tidspunktet, omstendighetene og sosiale interaksjoner knyttet til måltidet. Ordet består av spise og hendelse. I faglitteraturen beskriver spisehendelsen både de fysiologiske fasene ved inntak av mat og de sosiale praksisene som omgir et måltid, slik som bordskikk, fordeling av roller, og kulturelle ritualer rundt servering og deling av mat.

Bruksområder og anvendelse: Innen forskning brukes begrepet for å analysere hvordan måltider organiseres i hjemmet, skole, arbeidsplass og institusjoner, samt hvordan sosial identitet og kulturelle normer uttrykkes gjennom spiseaktiviteter. I helse- og omsorgssektoren kan spisehendelsen undersøkes i forhold til ernæring, pasientsikkerhet og livskvalitet under måltider.

Kulturelle og fysiologiske aspekter: Spisehendelsen omfatter både appetittregulering, sult og metthetsopplevelse, samt valg av mat, tilberedning og servering. Den sosiale dimensjonen kan inkludere språkbruk, konversasjon, og betydningen av felles måltid som sosialt lim.

Relasjoner til andre begreper: Spisehendelsen er ikke identisk med måltidet (rettene og tidsrammen) eller spisehandling (den biologiske akten). Den fokuserer på hendelsen som en samhandlende, ritua­liserende enhet.

Se også: Måltid, Spisehandling, Spisetilrettelegging, Spiseatferd.