spesialstasjoner

Spesialstasjoner er anlegg og lokasjoner som er tilrettelagt for særlige oppgaver som går utover vanlige service- og driftsfunksjoner. Slike stasjoner kan være selvstendige enheter eller en del av større tekniske nettverk, og de er utformet for å møte spesifikke krav til drift, sikkerhet og regelverk.

Omfanget av spesialstasjoner dekker flere sektorer. Innen transport kan de omfatte signalsentraler og vedlikeholdsverksteder som koordinere og opprettholder infrastruktur og trafikkflyt. Innen energi finnes koblings- og bryterstasjoner eller andre kontrollstasjoner som regulerer spenning, distribusjon og skadebeskyttelse. Innen telekommunikasjon og kringkasting kan spesialstasjoner omfatte kritiske infrastrukturer som nøkkelbasestasjoner, kontrollsentre og disaster recovery-steder. Innen offentlig sektor kan spesialstasjoner være beredskaps- og koordineringssentre som samler og styrer ressurser ved større hendelser.

Krav og drift kjennetegnes av høy sikkerhet, redundans og pålitelighet. Adgang er ofte sterkt begrenset, og anleggene har vanligvis avanserte tekniske systemer, MZ- og klimakontroll, samt krise- og beredskapsrutiner for å sikre kontinuerlig drift i krisesituasjoner.

Eierskap og ansvar varierer. Spesialstasjoner kan være offentlig eid og drevet av stat, fylker eller kommuner, eller være privat drevet under offentlige kontrakter og regulatoriske krav.

Se også: infrastruktur, kritisk infrastruktur, beredskap, energisystemer.