sluttreaksjonen

Sluttreaksjonen, eller termination reaction, er et begrep innen polymerkjemi og beskriver den delen av en kjedevekstprosessen hvor de aktive kjede-endene blir inaktive. Dette avslutter videre vekst av polypelelene og fastsetter molekylvekten og polydispersiteten til det dannede polymeret. Sluttreaksjonen er særlig viktig i frie radikalpolymerisering, men forekommer også i andre typer kjedevekstpolymerisering.

I frie radikalpolymerisering skjer veksten ved at monomerer addisjonerer til radikalkjeden. Sluttreaksjonen kan oppstå gjennom ulike mekanismer. De mest kjente er kombinasjon, der to radikalender kobles sammen og danner et polymermolekyl uten aktive ender; og disproposisjonering, der en hydrogenatom overføres mellom to kjeder og danner en mettet kjede og en kjede med en dobbeltbinding. Dette avslutter veksten for de enkelte kuttene kjeder. Sluttreaksjonen kan også skje ved kjedeoverføring til andre komponenter som monomer, løsemiddel eller ekstrakomponenter, noe som skaper nye aktive steder og påvirker vekstdynamikken og molekylvekten.

I andre typer polymerisering, som kationisk eller anionisk, forekommer sluttreaksjoner ofte gjennom kjedeoverføring (chain transfer) til monomer eller til løsemiddel, eller ved inaktivisering av den aktive kjeden gjennom protonering eller reaksjon med forurensninger. Sluttreaksjonen påvirker både den gjennomsnittslege molekylvekten og breddefordelingen av polymeret, samt forholdet mellom vekst og avsluttende prosesser i reaksjonen.

Forståelsen av sluttreaksjonen er sentral i kontroll av polymerers egenskaper og i design av synteser med ønsket molekylvekt og struktur.